- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
– På en god dag kan én driftsdriftstekniker produsere opp til 50 tonn med fisk, det tilsvarer 200 000 middagsporsjoner. Det er derfor et stort ansvar, sier Hans Otto Larsen.
Han er driftsleder for Lerøy Aurora sitt tilvekstsenter på Hansnes i Karlsøy kommune. Herfra fôrer de ansatte alle merdene i Lerøy Aurora, fra Tromsø til Kirkenes. En kjøreavstander på rundt 80 mil, som tar omtrent 12 timer å kjøre.
I merdene er det plassert flere kamera som er tilgjengelig hele døgnet. Bildene blir direktesendt til tilvekstsentrene, hvor driftsteknikerne til enhver tid kan styre for å se detaljert informasjon fra anlegget, i merdene og i området rundt. Hver stasjon har minimum 6 stykk 38-tommer skjermer som gir den informasjonen som trengs for å fôre fisken optimalt. Ofte deles skjermen opp i flere bilder for å følge med på alle merdene som fôres samtidig. Det er altså ikke lite informasjon å holde styr på.
– Alt av informasjon ligger inni det kamerabildet. Har man åtte merder man fôrer, har man gjerne åtte undervannskamera oppe på skjermen, i tillegg har du også overflatebilder av de samme merdene, sier Hans Otto.
Som om ikke det er nok informasjon å følge med på, må driftsteknikerne samtidig ha full kontroll på oksygen, temperatur og strømforhold på de ulike lokalitetene. Overvåkingen av fôringen gjøres for å sørge for at alt fôr som blir tildelt blir spis og at all fisken i merdene får tilgang på mat.
– Da har vi god tilvekst samtidig som vi tar vare på miljøet i havet på best mulig måte, sier Hans Otto.
Dette gir en bærekraftig matproduksjon med minst mulig fotavtrykk, noe som er optimal fôring i Lerøy.
Først ut med tilvekstsenter var Lerøy Sjøtroll som i 2017 fôret alle sine merder fra tilvekstsenter. Samme år startet Lerøy Aurora sitt senter på Hansnes i Karlsøy kommune og i 2019 ble senteret utvidet til å fôre alle lokalitetene deres. I 2018 ble det også bestemt at måten fisken fikk fôr på i Lerøy Midt også skulle endres. Før tilvekstsentrene skjedde fôringen ved fôrflåter fra hvert enkelt av Lerøys da 83 aktive lokaliteter.
– Fôring var hjertebarnet til mange av de som arbeidet ute på lokalitetene, så det ble en omstilling for flere, forteller Hans Otto.
Det var et sterkt ønske om at fôringen skulle foregå likt i konsernet, uavhengig av hvor man var. I etterkant ser man også at det har ført til flere fordeler. Hans Otto trekker frem oppetid på fôrings- og overvåkingsutstyr som én av fordelene. Uavhengig av utfordringer med dårlig vær og vind, må fisken få mat.
– I dag kan vi gi fisken mat selv om været er så dårlig at de som arbeider på lokalitetene ikke kommer seg på sjøen, sier Hans Otto.
For at driftsteknikerne skal kunne mate fisken, må de ha tilgang på kamera, vinsjen som styrer kameraet og det må være en stabil linje fra senteret til merden. Siden de fjernmater fisken, er de derfor helt avhengige av at de ansatte på merdene tilrettelegger og vedlikeholder utstyret slik at utstyret fungerer, også den dagen været er for dårlig til at de kommer seg ut på merdene. God kommunikasjon er essensielt, og hver enkelt driftstekniker sitter med en radio på det ene øret hvor de til enhver tid har kontakt med en ansvarlig på lokaliteten.
– Jeg blir stolt når jeg tenker på hvor bra dette samarbeidet er, sier Hans Otto.
En annen fordel skyldes at de ansatte på tilvekstsentrene sitter i åpent kontorlandskap. Dette har åpnet opp for å samarbeide på måter det ikke ble gjort tidligere, det har bidratt til et godt fagmiljø og en utviklet spisskompetanse.
– Før satt vi på hver våre flåter og hadde ikke mulighet til å diskutere, å dele eller få erfaringer fra andre fôrere daglig, men nå får alle med seg alt som skjer. Hvis man ikke kan løse en situasjon selv kan man enkelt spørre de som sitter rundt, sier Hans Otto.
Han forteller at denne måten å fôre på har økt kompetansen omkring fôring og tilvekst i Lerøy.
